Fuglevennskap

EN LÆRERIK PLASS I SKOGEN
Foringsplassen gir oss både fuglekjennskap og fotomessige utfordringer. På Nøtteberget følger alle med i timen og det er selvøving fra start til slutt.  En foringsplass er primært for fuglenes ve og vel, men du verden så mye mer man kan få ut av et slikt lite fugleparadis midt i skogen.  Jeg sikter her til bruk av kamerautstyr og full utnyttelse av dette.

Foringspatruljen kan på en dag få 3.stk Canon 7D i posisjon.  Objektivene er forskjellig med bruk av både Canon 300mm, 400mm og Sigma 500mm. Blenderåpningene variere fra f4-f4,5-f5,6 og det blir også benyttet convertere på 1,4x.  Såpass godt og relativt tungt ustyr krever sin mann fullt ut mår man handholdt skal skyte mot de raske meisene.  Forskjellige stativer og kunstige støtter blir også utforsket med både gode og mindre bra resultat.

Det fine er at vi alle tidsmessig får anledning til å teste alle innstillinger på kameraet.  Hva skal man benytte og hva gir det beste resultatet.

Det er svært mange varianter og jeg kan nevne instillingene Full Auto, P, AV, TV, M med tilhørende justeringer av blender, eksponeringstid og ikke minst ISO, AF-punkter, hvitbalanse, spotmåling og EV. Bruk av IS av og på er også testet. Felles erfaringer har gitt oss det fornuftig valg å bruke innstillingen M (manuell), dvs egenjustering av blender, lukkertid og ISO. Ingen bedre...
Etter hvert som kunnskapene sitter blir man mer opptatt av å få tatt de gode bildene med gode motiv, god komposisjon og riktig bakgrunn. Her er det altså mannen bak kamera som testes og ikke kameraet.

Dompap (hann).

Canon 7D. brennvidde 400, f7,1.1/320, ISO 400. Alt M

Granmeis

400mm,1/800,f6,3,ISO800

Det er helt klart at øvelse gjør mester. 

Ved testing av alle omstendigheter er det absolutt nødvendig å fylle opp brikkene med bilder enten som jpeg eller raw format.

Ved hjemkomst er det tømming av CF-brikker og lagring i forskjellige redigeringsprogrammer.  Her er det et hav av muligheter  fra gratisprogrammer til de mest avanserte  som koster en god del kroner og innsikt. Hva nå den enkelte bruker er avhengig av både interesse, lyst, samt mål og mening med det hele.
Jeg tror moralen må være at den enkelte via sine opplevelser selv må velge å formidle dette på sitt eget fotospråk med å være dyktig og kreativ.  Grunnprinsippende er ufravikellig men det går an å være oppfinnsom.  Man her helt avhengig av godt verktøy men ndøvendigvis ikke alltid det beste.  Gleden av å bruke det man har kan gjøre opplevelsene mer enn gode nok.
Gleden av å være ute i naturen med eller uten kamera er det vesentligste.
Både fuglestudier og fotografering er uhyre spennende og en meget god kombinasjon spør du meg.
GOD TUR i det offentlige klasserom!
Foto og tekst: Kjell Th. Leinhardt