Fuglevennskap

2012-01-26T01:34:00.000-08:00

FOSSEKALL-safari på Høylandet
En dagstur på Høylandet i N-Trøndelag for å studere Fossekall (white-throated dipper) er gull verdt. Fossekallen trives jo i et tøft biotop og det kan jo gi en fuglekikker og hobbyfotograf mange fine utfordringer. Årstiden gir også utfordringer i forhold til kulde, snø og is, men men
...UT MÅ MAN.

Norges nasjonalfugl FOSSEKALL
brennvidde 420mm.1/15 sek.f8. ISO 250

Sammen med Oddvar Moa fra Grong fikk jeg oppleve flere fossekaller på nært hold. Veldig interessant å studere deres adferd dvs knebøy, stup, bading, fisking, lek og flyteknikk i den strie elva.
Fotomessig gir den også store utfordringer. Å innta lav vinkel i elvebredden kan jo by på en utfording mellom isglatte steiner og fuktig biotop. Løsningen ble bruk av fotostativ på elvebredden med god kamuflasje og en stor dose tålmodighet. En liten feltstol evt liggematte er kjærkomment.

Motivene var mange og da kan man jo velge å utforske flere fototeknikker så lenge man har relativt godt med lys. Rennende vann er jo som kjent veldig utfordrende sett i forhold til kort og lange eksponeringer/lukkertider.
Vi hadde en meget vellykket og trivelig dag med mye foto, kaffe, matpakke og ikke minst godt humør.
Stor takk til Oddvar Moa for god guiding og tilrettelegging.
Vi ble enige om å holde lokaliteten litt sånn skjermet;-)

God guiding ved kjentmann Oddvar Moa

Tekst og foto: Kjell Thore Leinhardt

2012-01-14T15:39:00.000-08:00

DAGENS FUGL NR 87. GRÅSISIK
Gråsisiken tilhører finkene. 13 cm. En liten gråbrun fink med ganske kort stjert. Kjennes igjen på rød panne og svart hake. Hannen har rosa bryst og overgump, noe hunnen ikke har. Etter myting i august mister hannen sitt røde bryst men det kommer tilbake i løpet av vinteren. Ungfulger mangler rød panne og stort ett den svarte haken. Gråsisik kan lett forveksles med Polarsisik men den er mere hvit på hode og overside, mindre nebb og helt ren hvit overgump. Opptrer i flokker på 10-50 ind som flyr omkring på jakt etter bjørke- og almetrær, ugressplanter rik på frø. Flokkene ses ofte hengende i de ytterste greinene mens de samler frø. Vinterbestanden i Norge vareier sterkt i antall fra år til år men en av de mest vanlige fuglene her i landet vinters tid. Lever av diverse frø, mest fra bjørk,alm, gran og furu.

GRÅSISIK (Tautra i N-Trøndelag)

Foto og tekst: Kjell Thore Leinhardt

2011-12-31T08:11:00.000-08:00

2011-12-19T03:02:00.000-08:00

Jeg ønsker alle fuglevenner en riktig

GOD JUL.

2011-12-13T14:16:00.000-08:00

DAGENS FUGL nr 86. VANNRIKSE
En eller mulig to Vannrikser gjester Trondheim for tiden. Større enn en trost. Det lange røde nebbet er karakteristisk. Pæreformet pga rudn bakkropp, flatt bryst og lang hals og langt, smalt, nedadbøyd nebb. Beveger seg både forsiktig og raskt. Flyr i korte strekk for å finne skjul. Raske vingeslag med hengene bein. Kjønnene like. Om vinteren ved bekker som er åpne og hvor den kan finne dekning i vegetasjonen.
Føden er insekter, muslinger, krepsdyr, ormer, små fisk og frosk. Frø og grønne plantedeler inngår også i dieten. Standfugl men en del trekker. Trekker til V og SV-europa om vinteren.

VANNRIKSE ad. Trondheim 13.des 2011

Tekst og foto: Kjell Th. Leinhardt

2011-12-03T07:41:00.000-08:00

HUSK NOF.NT,s JULEMØTE 6. des 2011 kl 1900.
Trykk på linken under!
http://www.birdlife.no/organisasjonen/fylkesavdelinger/nord-trondelag/nyheter/?id=938
NOF fylkesavd Nord-Trøndelag inviterer til årets Julemøte tirsdag den 6.des 2011 kl 1900. Møtet avvikles i HiNT,s lokaliteter som ligger i Levanger. Velkommen enten du er medlem eller ei.

Program
Foredrag 1. "Flyktige Motiver" v/Terje Kolaas, Levanger. Presentasjon av den nye fotoboka.

Foredrag 2. " Gjøkens forunderlige verden" v/Arne Moksnes, Stjørdal. Presentasjon av den nye boka om gjøken.

Gratis adgang
Kaffe og kaker.
http://www.birdlife.no/organisasjonen/fylkesavdelinger/nord-trondelag/nyheter/?id=938
Velkommen til Julemøtet på Levanger

2011-11-12T14:34:00.000-08:00

DAGENS FUGL NR. 85. STEINSKVETT.
Steinskvetten tilhører trostefuglene.14-16 cm. Hekker i åpent steinete terreng med gress gjerne på fjellheier, strandenger, beite- og åkerland med steingjerder og steinrøyser. Sommergjest hos oss, overvintrer i Afrika. Spiser insekter/bær og bygger reir i bergsprekk, steinrøys, steinmur, hull i bakke el.
Svart og hvit stjert som danner et svarat T-mønster i enden, hvit basis Rygg grå eller gråbrun. Hvit eller lys gulbrun øyenbrynstripe.
Flyr lavt over bakken og når den sitter på en stein eller gjerdestolpe, neier den og vipper med med stjerten.

STEINSKVETT (ad hann høst)

Under høsttrekket får vi besøk av Grønnlandssteinskvetten. Den er litt større enn den vanlig steinskvetten begge kjønn er brunere på undersiden (hannen også på oversiden). Setter seg av og til i trær noe som steinskvetten ellers aldri gjør. Det finnes også en variant Islandssteinskvett og ikke minst ISABELLA-STEINSKVETT som for tiden besøker Tautra i Nord-Trøndelag. Den er litt større, bredere svart endebånd på stjerten (liten T) og hvit øyebrynstripe foran øyet

Foto: Kjell Thore Leinhardt, Rinnleiret 2011
KLIKKBILDER!

2011-11-01T13:37:00.000-07:00

DAGENS FUGL NR. 84. NØTTESKRIKE
Da vil jeg presentere Nøtteskrika via noen flotte bilder som jeg har fått oversendt fra min fuglevenn Oddvar Moa. Oddvar bor i Grong og er en ivrig fuglekikker og hobbyfotograf. Det kommer nok flere gode bilder fra den karen. Tusen takk Oddvar.

Nøtteskrike (Eurasian Jay)

Tilhører kråkefugler. Bred svart skjeggstripe, samt svartflekket isse på hvit bunn. Rosaaktig gråbrun med hvitaktig strupe og undergump. På vingeknokens overside et lyseblått felt, fint tverrvatret i svart. Vil primært ha nærhet til eikenøtter dernest bøkenøtter og frø av hvitbøk. Hamstrer mat om høsten til vinterføde. Vaktsom og sky. Alteter, tar også småfuglegg og unger om sommeren. Praktiserer herming av erkefienden Hønsehauk.

Oddvar Moa bak sin Nikon

Foto: Nøtteskrike v/Oddvar Moa

2011-10-23T13:20:00.000-07:00

DAGENS FUGL NR. 83. BÅNDKORSNEBB
Hyggelig gjenvisit med korsnebbene i botanisk hage, Ringve museum i Trondheim. Rundt andedammen er det godt med konglemat i de store lerkegranene både sør og vest for dammen. Står man rolig i fotoposisjon lenge nok blir fuglene relativt fortrolig med ditt nærvær og kommer som regel ned til nederste greinene etter hvert. En helt nydelig fugl dette med sitt spesielle særkjenne.

Båndkorsnebb er altså en "hvitvinget korsnebb" da de har to hvite tverrstriper på vingen. Hekker i barskog. Regelmessig hekking i Russland. Foretrekker lerkekongler, spiser rognebær om vinteren.
Fjærdrakten ganske lik de andre korsnebbene med voksen (adult) hannfugl er ofte friskere i rødfargen (bringebærrød) og skulderfjærene og stjærtdekkere har mørkere sentra. Hunnen grønnaktig lik de andre korsnebbene. Nebbet noe spinklere. Stemmen er klarere og sterkere enn grankorsnebben.
Klatrer elegant som små papegøyer. Buet flukt. Nebbet med korset spiss.

Foto: Kjell Thore Leinhardt*Ringve 23.okt 2011

2011-10-14T13:45:00.000-07:00

Foringsplassen "Nøtteberget" klar for servering.
Da er bordet dekket og gjestene sviktet ikke. Foringsplassen er på nytt ryddet og automatene fyllt til randen med frø. Er større kvanta med meisboller og solsikkefrø er lagret i teltdepotet så nå skal vi kose oss både med fuglestudie og fotografering samtidig som vi viser omsorg for våre kjære fugler i nærområdet.

Nøtteberget foringsplass ligger i tettvokst blandingsskog og vi er så heldig at vi har godt med hasseltrær, gråor, gran, småbjørk, rogn og kratt.

Fuglevenn Bjørn Eide fra Stjørdal fyller opp automatene med solsikkefrø og meiseboller. Det vurderes fortløpende andre typer frøblandinger og ikke minst boller av type "hjemmelaget".

Solsikkefrø og meisboller kjøpt på Felleskjøpet. Plantasjen har også godt utvalg

Allerede etter dag 2 var meisene fortrolig med aktiviteten og vi kunne nok engang bare sette oss ned i feltstoler og kose oss med kaffe og fotografering. Forsyningen gikk av selv til de grader. Foringsplassen vil til enhver tid være godt forsynt med frø og meisboller. Likeledes er det viktig å rydde unna litt småskog og løv fra sommeridyllen. Når det gjelder fotografering så må man fortsatt være kreativ ved å sette opp ønskekvister og vegetasjon som skal matche de gode bildene.

BLÅMEIS

KJØTTMEIS på automat

Sjefen sjøl...SPETTMEIS. Tømmer en automat på kort tid

LØVMEISEN liker hytteburet og plukker et frø av gangen

En noe beskjeden GRØNNFINK

Boken FLYKTIGE MOTIVER. Nå er den her!

2011-10-08T12:28:00.000-07:00

Ny lærebok i fuglefotografering
OVERBEVISENDE GOD KUNNSKAP
I boken Flyktige motiver deles overbevisende kunnskap i fuglefotografering ut til offentligheten på en usedvanlig proffesjonell måte. Mange års erfaring fra felten gjenspeiles mellom to permer på en mesterlig faglig og pedagogisk måte.
Forfatterne Christian Tiller og Terje Kolaas har nok engang bevist sin styrke innen fuglekjennskap og feltfotografering av fugler.
Jeg er veldig stolt av å ha mottatt denne boken som nå ligger fersk for utsendelse til håpefulle og energiske fuglefotografer på alle nivå.

Læreboken i fuglefotografering FLYKTIGE MOTIVER

Boken generellt

Endelig er den her..FLYKTIGE MOTIVER

Boken er stappfull av lærdom fordelt på hele 300 sider. Innbindingen er solid, geometrisk god størrelse, myke og glatte ark med svært god trykkvalitet. Boken har en ryddig indeks med inntil 18 kunnskapsområder. Således meget lettlest og inspirerende ved første øyekast.

Balansen mellom bilder og tekst er svært god. Dette gir leseren en lettlest og informativ oversikt uten for mye snikksnakk.

Bokens forord kan kun skrives slik av de erfarne forfatterne og ingen annen. Her er det både moral og etikk som bekrefter bokas grunndighet og gode budskap.

Klikk på bildet og Indexen er lesbar

Innhold

Her er intet overlatt til tilfeldighetene. 18 emner i god rekkefølge hvor det ene kapitlet ikke er mindre interessant enn der forrige eller neste. Uten forfatternes erfaring fra felten hadde dette vært minimalt. Her kommer alt fra basic til eksperttips i rask rekkefølge. Paparazzi-preget er skjøvet unna til fordel for gleden og nytten av å drive med fulgefotografering i skog og mark. Boken beskriver fuglefotograferingen både teknisk og etisk. Dette er bare enestående.

Glade fuglefotografer som kan være stolt av sitt enestående produkt

Layout og regi

Boken er lettlest og har god skriftlig fremstilling. Bildende er av svært god kvalitet og på en mesterlig måte plassert slik at lesing og innlevelse blir inspirerende og pedagogisk riktig.

Konklusjon

Denne boken er enestående og tidløs i sitt fagfelt. Den er grundig utarbeidet av to forfattere som vet hva de snakker om. Jeg vet at begge har fuglebilder som gjerne skulle ha vært med i boka, men da hadde den vel aldri blitt ferdig. Tittelen er morsom og som lærebok gir den oss et godt innblikk i "hvordan bli bedre" fuglefotografer. Fotografering er en teknisk øvelse og mestrer du bokas budskap og ikke minst er villig til å prøve dette så vil jeg garantere at resultatet blir bedre uansett fotografens nivå.

Benytt sjansen til å erverve deg denne boka.

"Årets julegave"? Ja hvorfor ikke...da er jo det unnagjort også og jeg skal vedde på at du blir fornøyd med årets julegave.

Bestilling/kjøp av boka

Boka har vært offentligjort på flere websider, men trolig er den beste bestillingsmåten å gå inn på bloggsiden: http://flyktigemotiver.blogspot.com

Epost til Terje og Christian er:

kolaas@dintur.no

ctiller@online.no

Pris kr 398.- verdt hver en krone. Den er rykende fersk fra trykkeriet!

Lykke til

vennlig hilsen Kjell Thore Leinhardt.

"En meget glad og fornøyd eier og leser" av

FLYKTIGE MOTIVER

Cristian Tiller og Terje Kolaas

2011-10-04T11:29:00.000-07:00

DAGENS FUGL NR. 82. GJERDESMETT
En av nordens minste fugler med sine 10cm. Hann og hunnfugl like. Ungfuglen ligner på de voksne. Sitter ofte med stjerten i været og knikser. Smyger mellom kvister og røtter som en liten mus. Fugler synger både sommer og vinter. Spiser insekter og edderkoppdyr, om høsten også bær og frø. De fleste gjerdesmetter overvintrer, men streifer gjerne omkring. Noen drar ut av landet i okt-nov og kommer tilbake i april-mai. Gjerdesmettene på vestlandet er brunere, mørkere og litt større enn nominatformen.

GJERDESMETT

Tekst og foto: Kjell Thore Leinhardt (foto Stjørdal 29.sept 2011)

2011-09-19T00:54:00.000-07:00

DAGENS FUGL NR. 81 MANDARINAND
Rømt fra fangenskap? Det er blitt september og jaggu er vi Nord-trøndere så heldig igjen å få besøk av en enslig MANDARINAND (hannfugl). Førsteobservasjonen ble gjort på Reitan gård like nord for Verdal sentrum. Senere flyttet den seg til Verdal sentrum hvor den for tiden er å se i Kvislabekken (Verdalsøra) langs Stiklestadalleen. Den er sammen med Stokkender.
Mandarinanda stammer fra Japan og Nord-Kina. Trekker om høsten til sydlige Kina. Lever i par hele livet.
Bygger reir i hulrom på trestammer og kan faktisk klatre da den også har skarpe klør. Spiser gjerne morgen og kveld og sover på land eller vann om dagen.

MANDARINAND.

Anda som for tiden er å se i Verdal Sentrum. Bilde fra 21.sept

MANDARINAND.

Trolig en 1K hann som får sin første praktdrakt i løpet av høsten

Mandarinand gis ofte som brudegaver i Øst-Asia fordi de symboliserer trofasthet.

Mellomstor and (41-49cm), kompakt med lang stjert og stort hode. Hekker i Øst-Asia, men forvillet bestand har eksistert i Storbritannia siden begynnelsen av 1990-tallet. Et fåtall hekkefunn i Norge. Treffes i sjøer og elver med hengende pil, takrørsbelter eller annen beskyttende vegetasjon i strandkanten. Kjønnene ulike. Hannen spektakulært utseende med rødt nebb, bredt hvitt bånd fra nebbet over øyet til enden av nakketoppen, oransje barter og oransje "seil" på bakryggen.

MANDARINAND

Tekst og bilder: Kjell Th Leinhardt
(foto fra andedamm Reitan gård, Verdal)

2011-08-25T13:43:00.000-07:00

TAUTRA - gjør fuglevenner glade

Kanskje en litt tøff påstand, men jeg er ikke i tvil om at en fuglesafari på Tautra gjør folk glade. Årsaken er vel øyas kjente fugleliv, atmosfæren, tilgjengeligheten, stillheten, spenningen og den faglige uttellingen som fuglekikker. I tillegg møter man fellesskapet ved tilfeldig å treffe andre som er ute i samme hensikt. Alle oser av glede kanskje fordi man kunnskapsmessing får full uttelling enten det er observasjoner av sjøfugl, vadere, spurvefugler, gjess eller rovfugler.

Tautra har mange faste observasjonsplasser dvs Sjødammen, Litjholmen, Storholmen, Molobukta, Storskaget, Måsdammen, Tautratun, Åbåten, Moloen, Skaget, Kuøra og Fugletårnet. I Frosta sentrum anbefales også en tur nedom Storleiret.

Oddvar Moa

To hyggelig fuglevenner fra Grong speider utover mot Storholmen. Sandlo og Myrsnipe kan studeres på nært hold. Området er veldig innbydende for gode observasjoner fra mange tilgjengelige poster for teleskop og fotostativ.

Johs Pedersen

Sjødammen sett fra Fugletårnet

Fugletårnet Tautra

Gode observasjonsmuligheter fra fugletårnet

Tautra er rik på mange fuglearter.Tar man en hel dag på Tautra og i tillegg Storleiret ved Frosta sentrum, vil man på få timer komme opp i gode observasjoner på opptil 50 forskjellige arter. Området er åpent så derfor lett å skue via både håndkikkert og teleskop. Teleskop er et must om man skal studere sniper og sjøfugler.

DVERGSNIPE

MYRSNIPE

BRUSHANE

Glade og hyggelige fuglekikkere Oddvar Moa og Johs Pedersen

koser seg med kaffe etter noen timers safari på Tautra.

Mange fine arter ble det også. Et godt minne i fugledagboken.

Kjell Thore Leinhardt og Johs Pedersen

Foto og tekst: KTL

2011-08-15T13:01:00.000-07:00

DAGENS FUGL NR. 80. TORNSKATE
Svært så interessant å komme over denne varsleren ved Værebukta langs indre Trondheimsfjord Sør-Trøndelag. I dette tilfellet var det 2. ind. nærmere bestemt en hannfugl og en juvenil (1K).

TORNSKATE (Red-backed Shrike) Hannfugl

Litt større enn en spurv. Sitter ofte oppreist og slår stjerten ved uro. Adult hannfugl har lyst brunrosa bryst og ingen vatring på sidene. Strupe hvit. Isse lyst askegrå og rygg rødbrun. Bred svart øyestripe (bandittmaske) og ofte en hvit bord over denne og i pannen. Stjert svart med hvite sider. Hermer ofte andre fuglers sang.

TORNSKATE (juvenil 1K)

Solelskende sommergjest som overvintrer i tropisk Afrika og ruturnerer i mai. Insektspesialist. Enkelte hamstrer mat ved å spidde overskuddsføde på torner. Redet bygges som regel i tornebusk 1-2m over bakken. Egglegging først i mai. De 5-7 eggene er fløtefarget med grænn eller rød antydning. Flekkene er olivenbrune og gråfiolette eller rosa og gråblå. Ungene forlater redet etter 12-15 dager men fores av foreldrene i lang tid. Lever av insekter, men også mus og fugleunger. Høsttrekket allerede i august.
Tekst og foto: Kjell Th. Leinhardt (Værebukta S-Trlag)

2011-08-09T13:16:00.000-07:00

DAGENS FUGL NR. 79. DVERGLO
Hann og hunnfugl er like og det er lite forskjell på vår og vinterdrakt. Ungfuglen ligner de voksne men båndet over brystet er smalere og i midten sterkt innsnevret. Ligner Sandlo men er noe mindre. Nebb- og benfargen er forskjellig fra Sandloen. Den gule øyeringen er et sikkert skillemerke.

DVERGLO

Rede legges på sanden og er delvis en grop fyllt med småstein, sneglehus og muslingskall. Egglegging i mai-juni. De 4 eggene er grågule med svartbrune og gråfiolette flekker. Spiser småkryp som den finner i vannkanten. Trekkfugl, som kommer i mai og drar igjen i aug-sept.

Markert gul øyering

Tekst og foto: KTL (Gaula ved Melhus)

2011-07-29T15:10:00.000-07:00

TAUTRA og SJØDAMMEN
et paradis for våre vadere

Sjødammen ligger på Tautra, Frosta i Nord-Trøndelag og kan besiktiges fra fugletårnet som ligger 50 m vest for dammen. Man kan også gå tørrskodd rundt dammen og studere vaderne nærmere med håndkikkert. Den er enestående i sitt slag når det gjelder å studere våre vanligste vadere på nært hold. Benytter man smarte kamo-løsninger kan man fra bakkenivå få veldig fin tilgang til fotografering mellom buskene. Også på tilstøtende områder er det veldig godt besøk av vadere for tiden.

Etter 15. juli er det fri ferdsel til fots selv om der finnes beitedyr (sau, hest og kveg) i området. Området egner seg fint til fuglekikking, turgåing i fjæra og ellers flotte naturopplevelser. En dag i dette fugleområdet er bare helt herlig. Husk kikkert, kamera, kaffe og lovlig parkering.

Klikkbilder!

SVØMMESNIPE

GLUTTSNIPE

SOTSNIPE

GRØNNSTILK

MYRSNIPE

BRUSHANE

STORSPOVE

De mest vanligste vader-artene ved Sjødammen og tilstøtende områder er Rødstilk, Grønnstilk, Gluttsnipe, Myrsnipe, Sotsnipe, Skogsnipe, Strandsnipe, Sandlo, Steinvender, Fjæreplytt, Bekkasin, Svømmesnipe, Lappspove, Spove, Polarsnipe, Tundrasnipe, Vipe, Tundralo og Tjeld.

Tekst og foto: K Th. Leinhardt

2011-07-24T15:29:00.000-07:00

DAGENS FUGL NR. 78. TOPPMEIS
Det var virkelig artig å se igjen Toppmeisen i de dype skoger. Jeg var på tur opp til Strætesfjell og hadde ikke forventet noen fuglearter før Heilo og Piplerke på toppen. Joda, den kjente lyden fikk meg til å stanse opp og da var det bare å ha kamera klart til serieopptak.
TOPPMEIS
Kjønnene er meget like men hunnens topp er lavere. Den er i større grad enn svartmeisen bundet til barskogen. I lauvskogen treffes den bare streifet høst og vinter. Reiret legges helst i en tørr-råtten granstubbe eller i andre morkne . Her hakker hunnen ut redehullet selv. Den bruker også gamle hakkespettreir. Underlaget i redet er mose, deretter strå, hår, planteull og fjær. De 5 (4-10) eggene her hvite med store røde og rødbrune flekker. Begge foreldrene bringer mat men bare hunnen forer ungene. Spiser hovedsaklig insekt men også gran- og furufrø om vinteren. Standfugl som streifer rundt sammen med de andre meiseartene utenom rugetiden.

TOPPMEIS

Foto: Kjell Thore Leinhardt, Strætesfjell

2011-07-19T08:46:00.000-07:00

Albino-Linerla i Stjørdal ble funnet død mandag den 18.juli.
Den omtalte linerla ble mandag morgen funnet død i vegkanten på samme området der den har oppholdt seg i ca 14 dager. Den fremstod som hel i fjærdrakten og dødsårsaken er uviss. Trolig blir det utstoppet og brukt til diskusjon, omtale og undervisning ved NTNU, Vitenskapsmuseet i Trondheim.
http://www.bladet.no/nyheter/article5674180.ece

2011-07-16T12:41:00.000-07:00

Albino Linerle i Stjørdal
Stjørdal er stedet for nok en sjelden fugleattraksjon. Denne gangen en tillitsfull albino Linerle som tripper rundt som linerler flest. Stedet er Kvislabakken ca en 1km nord for Stjørdal sentrum og ikke langt unna E-6. Jeg fikk et meget hyggelig møte med linerla mens den inntok sin kveldsmat med insekter. Den lot seg heller ikke skremme vesentlig av biltrafikk, fotgjengere, hunder eller mobbende gråmåker.

LINERLE, (Albino)

Tekst og foto: Kjell Th. Leinhardt 16 juli 2011

2011-07-08T16:28:00.000-07:00

ROSENFINK I NORD-TRØNDELAG
I snart 3 uker har et par Rosenfink gjestet Verdal i N-Trøndelag. Langs Leirådalsveien kan fuglene besiktiges både fra bil og til fots langs veien. Den både lett synlig og hørbar med sin sterke og klare sang fra løvskogen i området.
Jeg kommer tilbake med mer tekst ang Rosenfink og dens besøk i Trøndelag. (har fått flere innspill fra ivrige fuglekikkere)

Fakta om Rosenfinken i Trøndelag
Første funn i fylket var for 30 år siden, med to syngende hanner i henholds vis Stiklestad, Verdal 3-4.juni 1981(Halvor Sørhuus) og Holand, Lierne 14.6.81 (Odd Rygh).
Deretter er den registrert mer eller mindre regelmessig, nesten hvert år. Den er ikke funnet sikkert hekkende, men det er flere indikasjoner på hekking, bla en ungfugl som ble fanget og ringmerket i Trøite, Hegra i slutten av juli 1989. Den er funnet i følgende kommuner: Verdal, Stjørdal, Steinkjer, Levanger, Meråker, Snåsa, LIerne, Overhalla, Nærøy, Leka og Vikna. Flest funn foreligger fra Verdal og Stjørdal. I Sør-Trøndelag var det første funnet i 1972 men trolig langt flere funn enn i N-Trlag.
Opplysningene er gitt av Per Inge Værnesbranden, Stjørdal

I en gammel fuglebok fra 1956 leser jeg at den er omtalt som KARMINDOMPAP og URALFINK. Hunnen og ungfuglene mangler den røde fargen og ligner mer på en kornspurv. Reiret som ligner på et sangerreir bygges ca 2 meter over bakken av stengler og gras, innvendig kledd med litt hår. De 4-6 eggene er himmelblå med mørkebrune/sorte flekker/streker. Ruges av hunnen i 12 dager. Lever av plantekost og litt insekter.

Foto: Kjell Thore Leinhardt

2011-07-06T15:59:00.000-07:00

DAGENS FUGL NR. 77. STORLOM
58-73 cm. Kraftig bygd med kraftig hals, større hode og nebb enn smålommen. Nebbet holdes vannrett når den ligger på vannet. I sommer drakt er fuglen svært kontrastrik med grått hode, svart strupe, svart stripe på halsen og et tydelig svart-hvitt mønster på ryggen.

STORLOM i sommerdrakt

Flat kropp og føttene sitter veldig langt bak. Ligger veldig lavt i vannet. Løper veldig langt bortover vannet før den letter. I allminnelighet meget sky. Oftest lager ikke lommen noe rede men legger eggene i en grop like ved vannkanten. Av og til rasker den sammen noen pinner, torv og plantedeler under eggene.

Fuglen kan ikke gå oppreist og aker derfor på buken 3fra redet og ut i vannnet. Egglegging i mai-juni. De 2 (1-3) eggene er mørk olivenbrune med svarte eller mørkebrune flekker og undertiden små vortelignende forhøyninger i skallet.

Føden er vanligvis fisk, krepsdyr, ormer og muslinger.

Foto: Kjell Thore Leinhardt. Lofoten 3. juli 2011

2011-06-25T14:28:00.000-07:00

DAGENS FUGL NR. 76. GRØNNSTILK

Begge kjønn og ungfugl er like, og vår- og vinterdrakt er praktisk talt ens. Som en rødvingestrost, kan forveksles med Skogsnipa. Under trekket opptrer grønnstilken i flokker, mens skogsnipa helst trekker enkeltvis eller få sammen. De lysspettede vinger er karakteristiske for grønnstilken. Undersiden på vingen er lys.

GRØNNSTILK, Hattfjelldal

Redet legges i vått lende på en tue. Reir er også funnet i trær. Ofte hekke flere par nærheten av hverandre. Redet er en dyp grop foret md litt tørt gras. 4 pæreformede egg som er sjøgrønne eller gulaktige med grå og brune flekker. Lever av småkryp og plantekost.

Kommer i mai og drar igjen i juli-sept.

Foto: KTL, Hattfjelldal

2011-06-19T11:05:00.000-07:00

DAGENS FUGL 75. HAUKUGLE
Vi har på forsommeren i år fulgt med en Haukugle på Selbuskogen I S-Trøndelag. Den har hele tiden vært tillitsfull ved forsiktig tilnærming og svært så fotogen. Man får liksom litt ro på seg da ugla sitter i ro inntil du faktisk er fornøyd med fotograferingen.
Lørdag 18. juni ble den oppsøkt på nytt og da hadde den familien med seg. Vi fikk både se og høre 3 ugleunger som også var tillitsfull og rolig. Et vakkert skue i skogen og myrlendet
NB! Klikkbilder

Hunnen er større enn hannen, ellers like. Ungfuglene ligner sterkt de voksne. På størrelse med en spurvehauk.
Ruger i det nordligste av landet, sparsomt i Trøndelag. Redet legges på et avbrukket tre, i svartspetthuller eller i gamle kråke- og rovfuglreir. Egglegging i april-mai. De 5-12 eggene er hvite. Ruges i 25-30 dager av hunnen. Spiser stort sett bare smågnagere. Standfugl som streifer for å finne næring.
Fredet hele året!

HAUKUGLE

Foto KTL, Selbuskogen

HAUKUGLE-unge.

Dette flotte bildet er tatt av Hans B. Ristad 18. juni 2011, Selbuskogen

Tekst og foto: Kjell Th. Leinhardt

2011-06-07T01:54:00.000-07:00

DAGENS FUGL NR 74. LAPPSPURV
Lappspurven er en vakker fugl med vakker sang. Stor som en spurv. Hodet og nakkens farger karakteristiske. Oftest sitter hannen i toppen av en busk, men av og til kan den stige opp i luften og dale ned på busken igjen mens den synger (hekkeflukt). Kjønnene forskjellig, nebbet brunt/gult med svart spiss.

Ruger i Nord-norge, særlig ved kysten. I Sør-Norge fins den i høyfjellet på Dovre og Oppdal (Orkelsjøen), Jotunheimen, Valdres og på Hardangervidda.
Redet legges alltid på bakken mellom tuer og under busker. Ofte ligger flere reder tett ved hverandre. De er bygd av strå og foret med fjær eller reinsdyrhår. Egglegging i mai og juni. De 5-6 eggene er lysegrå med svakt blåaktig eller grønnlig skjær, olivenbrune eller sterkt rødbrune og bestrødd med svarate eller brune flekker. Lever av insekter og frø(vinter). Trekkfugl.

LAPPSPURV (hannfugl) Orkelsjøen 5.juni 2011

Tekst og foto: Kjell Thore Leinhardt

2011-06-02T13:52:00.000-07:00

DAGENS FUGL NR 73. BØKSANGER

Ved Skeitjønna like nord for Stjørdal oppleves for tiden en BØKSANGER til felles glede for alle fugleelskere.
Trekkfugl som kommer i april/mai og drar i august.
Kjønnene er like. Som løvsangeren men mer grønn å ryggen og helt hvit under. Vipper ikke med stjerten som gran- og løvsangeren gjør under sangen. Meget spesiell sang som avsluttes med et dirrende tsirr.
Ruger vesentlig på Østlandet, men iakttas både på vestlandet og i Trøndelag. Foretrekker storstammet løvskog men treffes også i ren barskog, særlig granskog.

Redet legges alltid på bakken, skjult eller helt åpent. Det er bygd som redet hos gran og løvsanger men er ikke foret med fjær. Derimot brukes av og til hår.
Egglegging i juni. De 6-7eggene er hvite med rødbrune flekker. Ruges i 13-14 dager av hunnfugl. Ungene forlater reiret etter 14 dager. Spiser insekter og bær (høsten).

Tekst og foto: Kjell Thore Leinhardt

2011-05-16T02:01:00.000-07:00

Nærkontakt med den mektige havørna
Smøla, 13-15 mai 2011.

Havørnparadiset Smøla gav full uttellling da jeg sammen med 5 andre foto-og fuglevenner ble guidet rundt med åpne båter utenfor Straumens skjærgård.
Det ble 15 timers spenning og nærkontakt med havørn så langt dette etisk kan strekkes. På en trygg måte fikk vi både fotografert og studert ørnas adferd, jaktmetoder, flygeteknikk og eksteriør.

Dette takket være brødrene Espen og Audun Lie Dahl. Disse to guttene var nok i sitt rette maritime element og fremsto som profesjonelle guidere med en ro og sindighet som er nødvendig i sådanne naturopplevelser.
Jeg synes Espen, Jonas og Svein Håvard fortjener å bli satt først i denne billedserien. Dette takket deres engasjement og kunnskap om havørna som de på en sindig måte deler med andre på en medmenneskelig og trygg måte. Ingen kjenner vel bedre til Smølas fugleliv både på land og til havs.

Smøla Naturopplevelser v/Espen og Audun Lie Dahl.

Trygg, kunnskapsrik og hyggelig på alle måter.

http://www.norwaywildlife.com/2.html

Fotoserie:

Havørn fanger fisk

Fotoserie: Måker

Fotoserie: Miljø

Båtfører og guide Espen Lie Dahl

Guide og båtfører Audun Lie Dahl

Foto og tekst: Kjell Thore Leinhardt

2011-05-08T14:24:00.000-07:00

GULBEINSNIPE gjester Fiborgtangen
Populær "amerikaner" atter engang i N-Trøndelag. Siden torsdag 5.mai har en Gulbeinsnipe gjestet fjærområdet syd for Fiborgtangen. Snipa har delvis hatt opphold i selve bukta og oppetter langs Hotterelva. Førstemann som meldte denne snipa på artsobs var Ole Martin Sætherhaug fra Levanger.

GULBEINSNIPE (Lesser Yellowlegs) Tringa flavipes

Gulbeinsnipa er tidligere sett i N-Trøndelag pr juni 2006. (kilde: Magne Husby, Åsen). Den er en nordamerikansk art, men temmelig regelmessig gjest i Europa. Grovt sett er den lik rødstilk, men er mindre og har påtakelig elegante proporsjoner med lang smal hals, lange vinger og lange sterkt gule bein. Nebbet nesten helt rett, tynt og nesten helt svart.

Skilles fra damsnipe og gluttsnipe i flukt på hvit firkant i overgump som ikke går opp i en kile/spiss på ryggen.

Søndag ettermiddag 8.mai var det mange som tok turen til Fiborgtangen for å få et glimt av snipa.

I tillegg til gulbeinsnipe kunne man også observere gluttsnipe, sædgås, tundragås, rødstilk, tjeld, krikkand og kortnebbgås. Et vel egnet sted for gode observasjoner.

Jon Helle fra Trondheim fikk raskt øye på snipa og da var det bare å forberede fotografering. Han er en perfeksjonist og nærmet seg snipa med korte langsomme forflytninger. Dette medførte at både gluttsnipa og gulbeinsnipa var uforstyrret i samme posisjon mens han tok bilder i over en time. Det var også Jon som på denne måte fikk de fine bildene av Egretthegren ved Nesvatnet forrige uke.

Jon Helle

Spenningen på topp.

Med god innsikt, tålmodighet og teft fikk Jon Helle kommet seg i god dekning med sitt kamera.

Tekst og foto: Kjell Thore Leinhardt

2011-04-17T14:07:00.000-07:00

2011-04-13T00:06:00.000-07:00

DAGENS FUGL NR 72. VINTERERLE

VINTERERLE (hann) Nedre Leirfoss, Trondheim 12. april

Flere Vintererler dukker opp ette hvert. Min første i år var 3. april ved Østensjøvannet i Oslo. Denne gangen en fin Vintererle fra Nedre Leirfossen i Trondheim pr 12. april.
VINTERERLA har meget lang stjert og korte bein sammenlignet med de andre erlene. Gynger ustanselig med stjerten og det så kraftig at hele bakkroppen gynger med. Frisk gul undergump, grå rygg og brunrosa bein. Voksen hannfugl har svart smekkparti, hvit øyenbrynstripe og sjeggstripe. Sommergjest i Norge mars-sept/okt. Trekker til V-europa om vinteren. Reir i bergkløft, hulrom i steinbro, møllefundament ol, inntil vassdrag.
Egglegging i juni. Det er 4-6 gulhvite egg, eggene har gråbrune flekker. Spiser insekter.

Tekst og foto: KTL

2011-04-10T11:57:00.000-07:00

DAGENS FUGL NR. 71. BOKFINK
Da er den kommet..Bokfinken.

Trekkfugl, men mange overvintrer ved sør- og vestkysten. Vårtrekket i slutten av mars. Hannene kommer i alminnelighet først. Høsttrekket i okt-nov. En av norges mest tallrike fuglearter.
To hvite tverrbånd på vingen og grønn overgump. Isse og nakke blågrå. Hvite kanter på stjerten.

Bokfink hannfugl

Varselskriket fink - fink - fink. Når hannen synger reiser den hodefjærene til en liten topp. Reiret dypt skålformet bygd av mose og pyntet med lav. Inners foret med hår og fjær. Det er et helt lite kunstverk bygd av hunnen. Trolig 2 kull i mai og juni.

5(3-7)egg av to fargetyper:
1. Gråbrun eller blågrønn bunnfarge med rødbrune skjolder bestrødd med store mørkebrune eller svarte flekker og årer fordelt over hele egget.
2. Lys blå bunnfarge med mindre svarte flekker og prikker.
Ruges av hunnen i 12-13 dager. Ungene blir 13-14 dager i redet og fores av begge kjønn. Fores med insekter.

Tekst og foto: KTL

2011-03-26T15:15:00.000-07:00

Litt annerledes skoledag
Fredag den 25.mars var jeg så heldig å få bli med lærere og elever ved Ranheim Skole på en liten fugledag ved Nedre Leirfossen i Trondheim. Det skulle være fokus på en triviell utedag med ispett av litt fuglekjennskap. Nidelven og N Leirfossen er et skreddersydd område for slike opplegg da stedet byr både på fugleopplevelser og plass til lek, moro og grilling.

2 timer på bryggene gav elevene en fin leksjon i artene Stokkand, Laksand, Kvinand og Sangsvaner. Heldigvis fikk vi oppholdsvær og da er det bare herlig å være ute i ren tørr puddesnø og et par grader minus.

Elevene var i fantastisk godt humør og endene viste seg fra sin beste side da de fikk smake på gårsdagens medtatte brød og boller.
Bål, grillling, watching og fotografering gjorde sitt til en minnerik dag både for store og små.

Tekst og foto: KTL

2011-03-24T09:11:00.000-07:00

DAGENS FUGL NR. 70. GRAVAND

Gravand (hann m/pannekul/nebbknøl) i fjæra på Skatval

Gravanda kom allerede til Stjørdal og N-Trøndelag i slutten av februar. Sitt faste hekkeområde finner den årlig i Halsøen langs E-6 like ved Stjørdal Sentrum. Ellers er den for tiden å se både på Skatval og Frosta.

Denne vakre anda skulle jeg gjerne ha likt å sett i Stjørdals kommunevåpen i stedet for linormen. Gravanda er majestetisk, vakker, trofast og symbolsk for de flere stjørdalinger. Sammen med Vipe og Stær er den et sikkert vårtegn i Stjørdal.

Gravand par hvor hunnen flyr foran.

Hannen skiller seg ut ved at den har en "nebbknøl" i pannen.

Rede legges i hull på bakken som anda selv graver ut eller i naturlige huler og ganger. Redehuller inneholder som regel bare dun. Egglegging i april-mai. De 6-14 eggene er hvite med svakt gulaktig skjær. Av og til legger flere hunner egg i samme rede slik at antallen kan komme opp i over 30 egg. Ungene går på vannet straks de er tørre og passes av begge foreldre. Føden er snegler,, krepsdyr og ormer. Den er spesielt glad i en larve som lever i råtten tang. Kommer i mars-mai og drar igjen i okt. Trekkfugl men noen overvintrer.

Gravand Hunnfugl

Gravand hannfugl med godt synlig "nebbknøl"

Tekst og foto: KTL

2011-03-18T02:01:00.000-07:00

DAGENS FUGL NR. 69. TJELD
En av våre tidligste trekkfugler. Kan bli svært gammel. Den eldste vi kjenner til er 36 år. Hann og hunnfugl er like. I vinterdrakten har fuglen hvit eller svart og hvit strupeflekk. Ungfuglen ligner de voksne i vinterdrakt, men er svartbrun med rustbrune striper på oversiden.
Stor som en due. Fjærdrakten, rødt nebb, røde øyne og røde bein er karakteristiske. I flukt et tydelig bredt hvitt bånd på vingen. Nebbet til hunnfugl er gjennomsnittlig noe lengre. Den vil gjerne ha ren strand med stein eller sand, men eller ikke så nøye med valg av oppholdssted. Reir i fjærestein eller på gresssbakke. Egglegging i mai. Eggene (3-4) er gulgrå med gråfiolette og svartbrune flekker. Ungene flyr etter ca 5. uker.
Spiser saltvannsmuslinger, småkrabber, ormer og annet småkryp den finner i fjæra.

Canon 7D. 400mm/1:320sek/f6,3/ISO340

TJELD ved Steinvikholmen, Stjørdal i N-Trlag

16.mars 2011

Tekst og foto: Kjell Th.Leinhardt

2011-03-08T12:48:00.000-08:00

Fortsatt full aktivitet på foringsplassen
Vår spennede foringsplass er enda i god drift og du verden vi har både sett og ikke minst lært enormt mye. Dagens oppfylling av automatene ble en flott morgenstund på Nøtteberget. To Nøttekråker hilste oss velkommen og var svært så nysjerrige og fotogen mens vi inntok medbrakt kaffe og boller. Vi har tenkt å holde aktiviteten oppe enda noen uker før vi avvikler, rydder og renser foringsautomater og fuglebrett. Og formen? joda, vi har fått fin trim så nå er det saft i bakfotan og vel så det.

NØTTEKRÅKE 2x

Fotoinstilllinger: 400mm/f6,3/1-320/ISO 800

GULSPURV

Foto og tekst: Kjell Th. Leinhardt

2011-02-28T13:05:00.000-08:00

DAGENS FUGL NR. 68. FJÆREPLYTT
Om ikke andre vadere enda er å se i fjæra så kan flokker av Fjæreplytt glede fuglevenner med sitt nærvær.
Fjæreplytten er litt større enn myrsnipa og har svært lik nebbform, men kroppen er tykkere og beine kortere. Stjerten lengre enn vingespissene, brungule bein, krummet nebb som er gulaktig i nebbroten. Lyst øyenbryn. Ser mørk ut i flukt med hvitaktig buk, armhuler og overgump. Smalt hvitt vingebånd. Ofte i flokk sammen med steinvender eller som enkeltindivid. Lever langs klippekyster med overspylte tangbevokste steiner, sjelden i innlandet.

Fjæreplytt.

Vingebukta, N-Trlag, 28. febr 2011

Tekst og foto: KTL

2011-02-23T00:25:00.000-08:00

Grankonglespesialisten
Korsnebber er kraftige finker mes stort hode og tykk nakke, lange vinger og dypt kløftet stjert samt kraftig nebb med korset spiss, en tilpasning for å kunne bøye kongleskjellene og plukke ut frøene.
Hekker ofte tidlig på året, febr/mars.

Grankorsnebb er den vanligste og mest utbredte korsnebb (Furu og Båndkorsnebb). Merk: Nebbet er lengre enn det er høyt. Nebbryggen er mindre avrundet enn hos Furukorsnebb.

Grankorsnebb hannfugl (Selbuskogen)

Grankorsnebb (voksen hunnfugl) Gulgrønn overgump, grågrønn difust streket vinger. Undernebbet ikke spesielt kraftig.

Tekst og foto: KTL (Selbuskogen 22.febr 2011)

2011-02-20T16:23:00.000-08:00

Ærfugl i flukt over Straumen
Å studere ærfuglene ved Straumen i N-Trlag kan gi mange fine opplevelser både når det gjelder adferd og bevegelsesteknikk. I mangel på Praktærfugl ble det i stedet et par timer med studie av ærfuglenes fluktbilde og flokkformasjon. Meget interessant. Ærfuglen flyr med hodet noe senket og vingeslagene er relativt langsom. Den trenger god fart for å få løft og padler med føttene under take-off. Landingen skjer langsomt med steilet kropp. Vinger og føtter reduserer farten og deretter et kontrollert skliende "bryst-plask".
I Straumen er Ærfuglen i kontinuerlig bevegelse og flukt så her får man også meget godt trening i bruk av kamera og følgefokus.
En fluktstudie anbefales om du skulle utnytte tiden i påvente av observasjon av Praktærfuglen.

Ærfugl (ad hunn). Tverrvatret og vite striper på vinge. Lys nebbspiss.

Ærfugl (voksen hunn)

Tekst og foto: KTL

2011-02-10T07:33:00.000-08:00

DAGENS FUGL NR 67. SIDENSVANS
Tilhører Spurvefamilien. 19 cm lang og veier 60 gram. Drar flokkvis sørover i vinterhalvåret, sees da ofte spise rognebær i hager og forstadsalleer. Vaktsom og nokså nervøs i framferden.
Reir i skjul under grein av skjegglav, strå og tynne bartregreiner. 5-6 egg som er hvite med brune eller fiolette flekker/punkter. Legger egg i mai-juni.
Hannen: Bred gul stjertspiss, skarpe gule og hvite vinkler på svingfjærspissene, skarp nedre grense for smekkpartiet, lange røde "lakkvedheng" på armsvingfjærene.
Hunnen: Ofte mindre skarp nedre grense for smekkepartiet, blekgule rette linjer på svingfjærene, smalere gul stjertspiss.

4x SIDENSVANS hannfugl

Tekst og foto: Kjell Th. Leinhardt

Bilder tatt Midtsand, ST, 9.febr 2010

DAGENS FUGL NR. 66. TOPPAND

2011-02-06T11:15:00.000-08:00

TOPPAND (Tufted duck)
Dykker med nakketopp
Toppanda, 40-47cm er en av våre vanligste dykkender i Europa. Den bærer sitt navn med rette da begge kjønn har en såkalt nakketopp. Den overvinterer gjerne og spiser vanligvis bløtdyr, krepsdyr, insekt og vannplanter som den finner ved å dykke.

Hannen:
Svart med hvite flanker og buk. Lang hengende nakke fjærtopp. Høy panne og flat isse. Kort bredt lyst blågrått nebb med hele spissen dyppet i sort. Gule øyne. Tydelige hvite vingebånd hos flygende fugl (begge kjønn).

Hunnen:
Mørkebrun med lysere sider med diffus flekking hos mange. Alltid nakketopp (ikke så lang som hannfugl). Antydning til lyst tverrbånd på nebbet. Sort nebbspiss, mørkegule øyne. Lik bergand særlig om det finnes hvitt ved nebbfestet, men kjennes igjen på mindre størrelse, topp, hodeform og svartere på nebbspissen.

Bilder fra Nedre Leirfossen, 6.febr 2011
Tekst og foto: KTL

2011-01-30T12:57:00.000-08:00

Sangsvanen - Finlands nasjonalfugl var litt småhissig idag
Det er til daglig ca 45 sangsvaner på overvintring ved Nedre Leirfoss i Trondheim. Sammen med mange andre andefugler blir de daglig foret med "brødmat" av omsorgsfulle små og store beundrere. Til tider oppstår det knuffing om de beste bitene og ikke minst litt nebb-stagging artene seg i mellom. Et helt vanlig syn blant så store flokker.

Litt fakta om Sangsvanen.
Vekt fra 8-15 kg, vingespenn 205-235cm, 140-160cm lang. Lever mest av vannplanter. Ikke lett å se forskjell på kjønnene, men ungfuglene har grå fjærdrakt og lyserødt nebb. Voksen sangsvane er kritthvit med gult nebb. Finlands nasjonalfugl.
Til info er Knoppsvanen Danmarks nasjonalfugl.
Her er oversikt over nasjonalfuglene.
www.snl.no/nasjonalfugl

Tekst og bilder: KTL

2011-01-29T15:07:00.000-08:00

Trofaste frøspisere
Meiser og finker er trofaste frøspisere som man kan studere så lenge man vil på meget nært hold. De blir etter hvert veldig tillitsfulle og man kan både snakke og bevege seg relativt fritt i rimelig god nærhet.
Ordner man litt kunstig vegetasjon kan man få fuglene i den posisjon man ønsker for fotografering. Således blir en foringsplass et hyggelig opphold både for fugl og fuglevenner. Av og til dukker det opp noen små "bomber" som beriker det hele. Livet er herlig selv om vinteren.

Tekst og foto: KTL

2011-01-24T13:58:00.000-08:00

Det gikk heldigvis bra

Da er begge eksamener i fuglekjennskap bestått med "god margin". Eksamen ble tatt via HiNT,s internettsider http://www.birdid.no/. For å klare både eksamener i bilder og lyder er det en fin rutine å øve seg på sidens treningsoppgaver. Da får du et godt innblikk i din status og om du evt må terpe ytterligere.
Les mer om HiNT,s studier i fuglekjennskap. http://www.birdid.no/
Består man minst en eksamen tildeles HiNT,s flotte T-shirt med birdid-logo.

Jeg takker alle impliserte i Levanger for en meget interessant og givende studieår.

2011-01-23T07:53:00.000-08:00

Hvorfor fly når man kan seile på vannet
Et større isflak hadde løsnet i utløpet av Gråelva og hadde rimelig god fart nedover mot Halsøen. Svært moro og overraskende var det å se at en Laksand skulle spare krefter med å få seg en gratis seilas på fjorden. Ja, hvorfor flyve eller svømme når man kan forflytte seg så enkelt og samtidig ta en puss på fjærdrakten?
Like moro var det når anda fikk en måse som blindpassasjer og reisefølge. Natur og fuglelivet er bare herlig dere..

Tekst og bilder: KTL

2011-01-20T11:28:00.000-08:00

PRAKTFULL I TØFF BIOTOP
Praktærfugl blant ca 2000 artsfrender. Idylliske Straumen i N-Trøndelag byr for tiden på et fantastisk fugleliv med næringssøkende Ærfugler. Årlig dukker det opp et individ med iøynefallende oransjegul nebbknøl, lillarødt nebb, gulrosa bryst og utstikkende trekantede seil på ryggen. Vi snakker om en Praktærfugl (adult, hannfugl). De ca 2000 andre ærfuglene er også et vakkert syn med hannfugl med grønne nakkesider(praktdrakt) og hunnfugl i brun tverrvatret fjærdrakt med hvite speil.

Praktærfugl (adult hannfugl)

Fotografert ca 150 meter nordøst for brua.

(Brennvidde 400, f5,6, exptid 1/500, ISO 600)

ÆRFUGL (adult hann)

320/f6,3/1/250/ISO 640

Ærfugl er totalfredet i Norge (med visse unntak). Den er en marin dykkand som kan dykke inntil 30m dypt og et dykk kan vare i fra 30sek til 1,5 min.

Kroppslengden er på gjennomsnitt 58 cm og er noe større en Stokkand. Den veier i gj.snitt 2,2 kg og hannen er større en hunnfugl.

Ærfuglhannen er den eneste andefuglen i norsk fauna som har hvit rygg og sort buk.

Ærfugl som er gode dykkere spiser bunndyr, blåskjell, sjøstjerner, krabber og kråkeboller.

Matbehovet er stort. En voksen fugl spiser inntil 555 kcal pr dag som tilsvarer 1/4 av behovet til en voksen person.

Straumen er den nest sterkeste tidevannsstrømmen i Norge. Den forbinder Borgenfjorden med resten av Trondheimsfjorden.

Søk og funn av praktærfuglen ble foretatt sammen med fuglevenn og medobservatør Hans B. Ristad (Stjørdal)

Tekst og foto: KTL

2011-01-19T12:57:00.000-08:00

Torsdag 20 januar tar jeg og Hans Ristad en dags fuglesafari til:
STRAUMEN
BYAVATNET
FROSTA OG TAUTRA
Kanskje treffer vi noen fuglevenner i fjæra:-)

2011-01-11T14:38:00.000-08:00

Mye å lære på en foringsplass
En 3-timers tilstedeværelse på en aktiv foringsplass gir mer kunnskap en det man kan forvente. Idag satt jeg helt stille på en feltstol og lot hele fuglelivet gå sin gang mens jeg loggførte adferd, lyd og egenskaper hos de 9 forskjellige artene som jeg hadde til bords. Noen er sky, noen prøver seg fram, noen betrakter det hele på avstand, noen flyr rundt omkring, noen sitter på bakken, noen synger, noen jager, noen roter i matfatet, noen bader i snø, noen pusser nebb, noen ser syk ut, noen pusser fjær, noen er uten stjert, noen er tilgriset rundt nebbet, noen er skvetten, noen er tunghørte, noen er mett og noen er sulten.
3 timer gikk fort og jeg fant ut at ingen ville ha en kaffesup. Mye å lære i dette fine "klasserommet".

Tekst og foto: KTL

2011-01-07T10:47:00.000-08:00

HASSELNØTT SPESIALISTEN
Nøttekråka (underarten sibirnøttekråke) bærer sitt navn med rette. Idag var vi vitne til at den finner igjen sine nøttedepot selv under tykt snødekke. I Stjørdal har vi nå ca 40 cm snø i skogen og dette er intet problem for Nøttekråka som er avhengig av å finne sine hamstrede nøttedeponier.

Med stor presisjon flytter den seg lydløst fra trær og ned til bakken hvor den graver unna snø med sitt lange og spisse nebb. Så fyller den nebb og strupe med hasselnøtter og finner en grenstamme hvor den fester nøtta mellom tærne og starter knusing ved hjelp av nebbspissen. Det er helt fantastisk å se den sjonglere med disse små hasselnøttene. Kjernen smaker sikker godt mens det todelte nøtteskallet faller på bakken.
Merk!
Sikre kilder opplyser at det er litt uvanlig at underarten Sibirnøttekråke hamstrer og spiser hasselnøtter. Derimot er Sibirnøttekråken den av de to artene som er minst sky. Årsaken kan være nøttenes tilstand i størrelse og mykhet. Denne kråke det er skrevet om her er veldig tillitsfull og tillater en tilnærming på ca 4 m. Det hvite ytterbåndet på stjerten er bredest hos sibirnøttekråka (se bilde 3 overfra). Noe meninger om dette?

Tekst og foto: KTL

DAGENS FUGL NR. 65. SANGSVANE

2011-01-04T12:31:00.000-08:00

SANGSVANE (Juv) Whooper Swan.
Nedre Leirfossen i Trondheim har for tiden besøk av godt over 30 sangsvaner. Når disse er sulten legger de til kai og lar seg fore sammen med et stort antall andre andefugler og måker.
Sangsvanen er en svært stor og hvit andefugl med lang hals som benyttes til å finne mat på grunt vann. De er så tunge at de må springe på vannet og slå kraftig med vingene for å kunne lette. Lever parvis livet ut. Lever av undervannsvegetasjon og er veldig selskapelig om vinteren.
Vingespenn 205-235cm. Langt kileformet nebb og halvparten av nebbet er gult, spissen svart.
Juvenil er grå.

SANGSVANE Juvenil

Tekst og foto: KTL 2011

2011-01-01T08:22:00.000-08:00

Fin åpning på fugleåret 2011
1. nyttårsdag ble en fin fugledag for mitt vedkommende. Mellom sludd-og snøbygene var det rimelig bra opphold slik at man kunne benytte både kikkert og fotoapparat.
Etter en liten vandring i fjæra på Skatval (Vingebukta) gikk jeg meg direkte på 2 flotte SNØSPURV som lekte sammen på grensen mellom sjø og snødekt strand. I bakgrunnen til havs fisket en Havørn og en flott Fjæreplytt satt på en stein og søkte næring. Etter at snøspurvene forlot stranden dukket en nærgående Gråtrost i vinterdrakt opp. Joda det er fugleliv og et helt nytt år å ta av. Ingen grunn til å sitte hjemme.
Forøvrig Godt Nytt år!

SNØSPURV (hann 2K)

FJÆREPLYTT

GRÅTROST

Tekst og foto: KTL 2011

2010-12-30T12:41:00.000-08:00

GODT NYTT ÅR til dere alle.
Takk for et hyggelig og minnerikt år 2010.

2010-12-28T09:30:00.000-08:00

Litt fra dagens lille fuglesafari
Når solen titter frem må man være rask til å komme seg ut med kikkert og kamera. Etter 1km gange var jeg spent på om gårsdagens Hønsehauk var i nærheten av foringsplassen. Joda, den lurer i buskene men kråkene er parat og rydder opp.
Ellers et hyggelig selskap på foringsplassen helt som fra første dag. Spettmeis, Svartmeis, Nøttekråke, Dompap, Gråsisik, Grønnsisik, Sidensvans, Granmeis, Løvmeis, blåmeis, Grønnfink, Kjøttmeis, Rådyr og Ekorn. Det går hardt på solsikkefrø, men i teltet er det enda nok frem til nyttår.
Idag forsøkte jeg flere fototeknikker, både med og uten stativ. Det ble mye liggende så det gjelder å ha gode klær og en sterk nakke.

To stk Nøttekråker er stasjonær ved foringsplassen på Nøtteberget

Tekst og foto: KTL

2010-12-24T06:19:00.000-08:00

JULAFTEN 2010
INGEN JULEFRED PÅ FORINGSPLASSEN
Hadde ikke tenkt meg på en skogstur idag, men kunne bare ikke la være tross 20 minusgrader.
Har man tatt ansvar så må man også følge opp på selveste Julaften. Med sekken full av frø ble det 2 spennende timer med full aktivitet på dagens julelunch på Nøtteberget.
Uten å la seg affisere av mitt nærvær satt jeg 4-6 meter fra både Spettmeis, Nøttekråke, Granmeis, Gråsisik, Grønnsisik, Blåmeis, Grønnfink og Dompap. En ventende Spurvehauk satt i et tre like unna. To praktfulle ekorn var også frem og fikk sin julelunch.

Dagens blinkskudd ble vel denne flotte domapp hannfugl
400mm/f6,3/1/500sek/ISO1250

Idag tok jeg også med meg nissekjærringa "Jonætta". Tenkte hun kunne få servere litt frø til besøkende og både spettmeis og gråsisik takket ja til dette. Jonætta ble litt rørt da en gråsisik satte seg på nisselua og hvisket GOD JUL. Nøtteliten forsynte seg også fra frøfatet til Jonætta.

En flott tur med omsorg i tankene på selveste julaften 2010.

Jonætta med sisiken på nisselua!

Tekst og foto: KTL

2010-12-22T13:23:00.000-08:00

GOD JUL og GODT NYTTÅR

ønskes alle Fuglevenner

DAGENS FUGL NR. 64 FOSSEKALL

2010-12-22T09:51:00.000-08:00

FOSSEKALL - White throuted dipper
Turen idag gikk til Byavatnet og Øra i Levanger kommune. Det var duket for studie av Fossekall i 18 minusgrader. Team Leinhardt/Ristad/Lindgren var godt utrustet både med vinterklær og kamerautstyr. Fra brua og langs bekken fikk vi på nært hold studert Fossekallens akrobatikk i det iskalde vatnet.
2 flotte isbadere viste oss både knebøy, mageplask, dykking, svømming og lavtflyging.
Nasjonalfuglen ble ønsket en riktig GOD JUL. Den er i allefalll nybadet til Jul.

Fossekallen dykker etter insekter og andre vanndyr. Den er vinterbader og kan svømme på overflaten dypt nedsunket. Bruntonet/brunsvart fjærdrakt med stor hvitt smekkparti. Kraftige bein og kort stjert. Merk! hvitt øyelokk!. Strak flukt med svirrende raske slag med avrundete vinger. Knikser ofte når den sitter. Svømmer under vannet med vingene og kan spasere på bunnen.

Fossekallen sett med Hans B. Ristads objektiv

Fossekall i flukt. Foto: Hans B. Ristad

Fossekall ned for dykk. Foto: Hans B. Ristad

Fossekall i vannlek. Foto: Hans B. Ristad

Tekst og foto: KTL

2010-12-21T13:18:00.000-08:00

Nøtteliten er også med
Idag fikk vi et uventet men hyggelig julebesøk på foringsplassen. Intet Nøtteberg uten Nøtteliten. Ekornet var litt søkende i starten men etter hvert ble det svært så god kontakt. Solsikkefrø smakte godt og vi fikk faktisk drukket kaffe mens ekornet tok sin lunch i nærheten av fjøsnissen.

"Årets Julekort" ble det da jeg i sekken hadde tatt med en liten fjøsnisse. Hensikten var å få satt den opp på foringsplassen i håp om at en dompap eller to skulle hilse på den. Istedet for dompap fikk vi altså besøk av nøtteliten og han ble på talefot med nissen umiddelbart. Et par gråsisiker hilste også på fjøsnissen. En veldig artig seanse ble det på brikken idag.

Nøtteliten hilste på høflig vis da han traff selveste fjøsnissen

Tekst og foto: KTL

2010-12-19T13:24:00.000-08:00

STORT UTBYTTE IDAG OGSÅ
Ut i felt er tingen. Da kommer kunnskapen inn ved selvsyn og praktisering. Idag hadde jeg tenkt å prøve meg på bilder med innstillingen RAW. Dette ble det ikke noe av da jeg heller valgte å repetere de grunnleggende prinsipper ved opptak JPEG i posisjon M(manuell). Går man for fort frem mister man gleden av å studere fuglene og deres adferd. Jeg lot kameraet få hvile litt og satte meg heller ned på en feltstol for å studere den store aktiviteten på foringsplassen. Joda, det er mye å se, høre og registrere når inntil 10 forskjellige arter skal spise på samme sted til samme tid.
Både sinn, automater og fotobrikke fikk rikelig med påfyll!

DOMPAP

400mm/f6,3/1/1000sek/ISO2000
Utstyr: Canon 7D. Canon EF100-400mm, f4,5-5,6 L IS Ultrasonic

400mm/f6,3/1/400sek/ISO1000

1 ind GRÅSISIK som var temmelilg rød i brystet

SPETTMEIS

Den mest vitale på foringsplassen

Tekst og foto: KTL

2010-12-17T16:26:00.000-08:00

EN LÆRERIK PLASS I SKOGEN
Foringsplassen gir oss både fuglekjennskap og fotomessige utfordringer. På Nøtteberget følger alle med i timen og det er selvøving fra start til slutt. En foringsplass er primært for fuglenes ve og vel, men du verden så mye mer man kan få ut av et slikt lite fugleparadis midt i skogen. Jeg sikter her til bruk av kamerautstyr og full utnyttelse av dette.

Foringspatruljen kan på en dag få 3.stk Canon 7D i posisjon. Objektivene er forskjellig med bruk av både Canon 300mm, 400mm og Sigma 500mm. Blenderåpningene variere fra f4-f4,5-f5,6 og det blir også benyttet convertere på 1,4x. Såpass godt og relativt tungt ustyr krever sin mann fullt ut mår man handholdt skal skyte mot de raske meisene. Forskjellige stativer og kunstige støtter blir også utforsket med både gode og mindre bra resultat.

Det fine er at vi alle tidsmessig får anledning til å teste alle innstillinger på kameraet. Hva skal man benytte og hva gir det beste resultatet.

Det er svært mange varianter og jeg kan nevne instillingene Full Auto, P, AV, TV, M med tilhørende justeringer av blender, eksponeringstid og ikke minst ISO, AF-punkter, hvitbalanse, spotmåling og EV. Bruk av IS av og på er også testet. Felles erfaringer har gitt oss det fornuftig valg å bruke innstillingen M (manuell), dvs egenjustering av blender, lukkertid og ISO. Ingen bedre...
Etter hvert som kunnskapene sitter blir man mer opptatt av å få tatt de gode bildene med gode motiv, god komposisjon og riktig bakgrunn. Her er det altså mannen bak kamera som testes og ikke kameraet.

Dompap (hann).

Canon 7D. brennvidde 400, f7,1.1/320, ISO 400. Alt M

Granmeis

400mm,1/800,f6,3,ISO800

Det er helt klart at øvelse gjør mester.

Ved testing av alle omstendigheter er det absolutt nødvendig å fylle opp brikkene med bilder enten som jpeg eller raw format.

Ved hjemkomst er det tømming av CF-brikker og lagring i forskjellige redigeringsprogrammer. Her er det et hav av muligheter fra gratisprogrammer til de mest avanserte som koster en god del kroner og innsikt. Hva nå den enkelte bruker er avhengig av både interesse, lyst, samt mål og mening med det hele.
Jeg tror moralen må være at den enkelte via sine opplevelser selv må velge å formidle dette på sitt eget fotospråk med å være dyktig og kreativ. Grunnprinsippende er ufravikellig men det går an å være oppfinnsom. Man her helt avhengig av godt verktøy men ndøvendigvis ikke alltid det beste. Gleden av å bruke det man har kan gjøre opplevelsene mer enn gode nok.
Gleden av å være ute i naturen med eller uten kamera er det vesentligste.
Både fuglestudier og fotografering er uhyre spennende og en meget god kombinasjon spør du meg.
GOD TUR i det offentlige klasserom!
Foto og tekst: Kjell Th. Leinhardt

2010-12-13T13:42:00.000-08:00

Fuglesafari i hvit jungel. Anbefales
Dagens fuglesafari ble en naturopplevelse av det sjeldne. Å vasse til knes i ny puddersnø er i grunnen bare en fornøyelse når man mot horisonten ser at snødekte greiner er pyntet med syngende røde dompaper som ønsker oss velkommen.
Idag ble foringsplassen besøkt for 5. gang og det var nødvendig med påfyll av frø til våre venner på Nøtteberget. Fuglene sviktet oss heller ikke idag. Iført varmedresser og medbrakt kaffe fikk vi 2 fine timer med fotografering og fuglestudie.

Etter hvert som sola steg på himmelen ble skogen opplyst at et utrolig vakkert gul-orange lys som gav oss fotolys i de få timene vi var på foringsplassen. Å fotografere natur og fugler under slike vinterforhold er en ren nytelse. Fin trim, mental balsamering, fugleomsorg, kameratskap og god erfaring i bruk av fotoutstyr.
Med på følget idag var Hans B. Ristad og Bjørn Eide (Stjørdal)

Canon 7D, brennvidde 400mm, Blender f7,1, exptid 1/1250 og ISO 1000

Tekst og foto: KTL

2010-12-08T14:16:00.000-08:00

FORINGSTIPS. Litt generelt om foring.

Om vinteren lider fuglene på grunn av mangel på føde. Denne tiden er derfor høysesong for å sette ut for til fuglene. I kulden må fuglene opprettholde sin kroppstemperatur og behovet for energi og føde øker.

Regelmessig foring bidrar til at flere fugler overlever vintertiden.

Hvordan man børe fore:

Ønsker man å tiltrekke seg flest mulige arter skal man fore på forskjellige måter. Den ideelle foringsplassen har både forbrett, automat og en forplass på bakken.

Noen arter fortrekker forbrett med hus som beskytter mot vær og vind. De fleste fugler foretrekker brett uten hus og kanter da de da kan følge med evt farer. Enkelte arter foretrekker å spise på bakken.

2010-12-06T13:39:00.000-08:00

Stor aktivitet på foringsplassen i Nøtteskogen.
Det ble 3 timer i skogen idag også. Regner med at alle skjønner hvorfor. Fin temperatur og godt med lys fra sola i sør. Det går unna med solsikkefrø mens meisboller og andre rariteter får være i fred.

Sammen med broder Aage Leinhardt ble det idag en fin studie av Dompap, Spettmeis og Nøttekråke. Begge kjønn av dompapen er ivrige tilskuere når spettmeisene kommer og forsyner seg på frøautomaten. Det er svært hyggelig å kunne se så mye dompap på en avstand under 4 meter.

Vi fikk også god tid til å finpusse litt på topografien på foringsplassen. Det ble ytterligere fjernet småkratt, buskas og gress fordi alt dette kastet skygge fra den lave vintersola. Større stokker og greiner ble byttet ut med en mindre tykkelse for at fuglene rent fototeknisk skal være hovedmotivet i stedet for stokken.

Takket være det gode lyset fikk vi idag også frem dompapens mørke øye.

En vakrere vinterfugl enn dompap hannfugl finnes vel neppe ut i skogen på disse tider.

Nøttekråka sviktet heller ikke idag. Når den først kom ble det sittende å kose seg med hasselnøtter mens småfuglene fikk i seg solsikkefrø.

Nok en spennende og trivelig dag på vår nye foringsplass på Nøtteberget.

Trolig ble og blir alle mett på sin måte.

Tekst og foto: KTL

2010-12-04T12:33:00.000-08:00

Vår første foringsplass - NØTTEBERGET
Vellykket fra første dag i Hasselnøttskogen Stjørdal

Utfordrende og spennende spør du meg. Foringsplassen er organisert sammen med Hans B. Ristad og Bjørn Eide. Det er brukt mye tid på å rekognosere sted for den nye plassen. Det er mange hensyn å ta og ikke minst de etiske regler for både allmenn ferdsel og fuglenes trivselsfaktor.
Hovedhensikten er omsorg, arts-studie, adferd, fotografering, spenning og naturopplevelser.

At det var fugler i området visste vi fra tidligere, men at det skulle bli storbesøk fra dag 1. var en hyggelig overraskelse.

Nøttebergets besøk idag (1 time)

6 Spettmeis, 12 kjøttmeis, 8 blåmeis, 4 granmeis, 12 dompap, 4 svartmeis, 4 gråsisik, 10 grønnsisik, 2 gulspurv, 3 ekorn. (Tidl sett: 3 nøttekråker, 1 sidensvans, 3 flaggspett, 4 gjerdesmett)

Dette har vi tatt hensyn til i planleggingen og etableringen (kort fortalt)

Adkomstvei.

Ikke for langt å gå med god mulighet for å bære frem for til en egnet matdepot.

Fotoutstyr skal også frem uskadet.

Oppsetting av fototelt evt sted for kamonett, stoler og improviserte stativ.

Bruk av egnet kamotelt må plasseres riktig i forhold til plassens senter for aktivitet. Fra teltet må det være god oversikt over aktivitetsområdet.

Foringsautomater

Det er et 20-talls foringsbrett/automater å få kjøpt i butikkene. Vi har valgt forskjelllige typer for å teste både standard og funksjon. Bjørn har også laget en hjemmesnekret type som fungerer svært bra. Her er det bare å være kreativ. Mest moro å lage dette selv.

Type for og frø

Her er det mye forskjellig ut å går. Meiseboller i alle fasonger og ikke minst forskjellige frøblandinger til forskjellige priser. Vi har i første omgang brukt vanlig solsikkefrø i pose og meiseboller i plastnett.

Det finnes mange gode hjemmeoppskrifter som vi vil teste etter hvert.

Det går i allefall mye mat og da er det vel lønnsomt å kjøpe større kvanta og lagre på foringsplassen. Billigere også.

Tror det går med mye tid til å finne ut hva som er "spiselig" for den ekelte art. Vi må også være klar over at det finnes andre dyr i skogen som lusker rundt og trenger mat i kulden.

Fotografiske hensyn.

Her er det mere å ta hensyn til enn det man tror. Bruk av stativ krever god plass og støtte både i og utenfor teltet.

Greiner og kvister må fjernes slik at de ikke dekker for blinkskuddet. Avstanden fra kamera til "ønskekvisten" må tilpasses. Et stort problem kan være lyset. Vi valgte å tynne ut litt småskog for å slippe inn vintersola. Da fikk vi skyggeproblemet og måtte ytterligere fjerne noen busker som kastet skygge på fugler i posisjon.

Tips fra erfarne fuglevenner

Vi ønsker tips om både etablering, type for/frø og vedlikehold av foringsplass. Likeledes like mye om fotografiske løsninger og kanskje også blinde overraskelser vi ikke har tenkt på.

Dette er i allefall spennende og lærerikt. Vi har planer om flere foringsplasser men i vinter har vi nok med denne på Nøtteberget.

Et godt bevis på akkurat dette med lys og skygge som kan ødelegge gode motiv.

Hovedfunksjonen med foringsplassen er selvfølgelig at denne krabaten for nok mat, men når den er så vakker må minnet foreviges.

Tekst og bilder: Kjell Th. Leinhardt

2010-11-30T14:38:00.000-08:00

Kulda ingen hindring..

At det er full aktivitet i det våte miljø i Leirfossen er vel ingen nyhet, men når det er 18 kuldegrader så forventer man kanskje ikke at området besøkes av så mange. Kulde er ingen hinder for hardbarka fuglekikkere og naturfotografer. Er det noen som kan å kle seg for felt så er det akkurat disse trofaste fuglevennene som i all slags vær aldri viker unna for fugleparadiser.

Hobbyfotograf Jørn Dahl-Stamnes bor ikke så langt unna Leirfossen og idag var det 5 dagen han stod på brygga i 15 minusgrader. God sportsånd får man si.

Denne smarte fotografen fikk nok dagens flotteste fuglebilder.

Erlend Haarberg ?

Det var svært hyggelig å treffe veteranen Otto Frengen. Alltid i godt humør

Fuglefotograf i kjent stil. Ikke akkurat det varmeste underlaget, men trøndersk tæl funker i mange sammenheng. Navn?

Et par timer ved Leirfossen er garantert en opplevelse man kan lære mye av om fugler. På nært hold kan man studere adferd og detaljer som beriker kunnskapen og interessen om fuglelivet på vann.

I tillegg får man maksimal utbytte av moment-trening i fototeknikker. Motivene er ikke mangelvare i Leirfossen enten du har små eller større objektiver. Trening i bruk av stativ gir maksimal uttelling. Er man tålmodig nok får man "action-bilder" i form av flukt, take-off, landing og litt knuffing. Da gjelder det å være våken og teknisk klar.

Arter idag: Sangsvane, Storskarv, Dvergdykker, Laksand, Stokkand, Kvinand, Gråmåke

Joda riktig..Ungsvanen har blod i nebbet og på fjærdrakten.

Den så veldig pigg og jeg er helt uvitende om hva som egentlig er årsaken til dette. Vanlig eller uvanlig i kampens hete om mat?

Tekst og bilder: Kjell Th. Leinhardt

2010-11-28T13:45:00.000-08:00

JULEKORT MED FUGLEMOTIV
Vi tillater oss et lite faglig avvik, men synes dette buskapet passer godt inn i enhver fuglemanns hjerte, sjel og sinn.
For tiden er mange av oss opptatt med foring av våre tradisjonelle vinterfugler ved hus og heim. Derfor er det svært moro å se nye og gamle Julekort med nisser og småfugler. Meget vakre kort spør du meg....og omsorgstanken lar seg ikke stoppe. Geniale kort.

Som en ivrig postkortsamler har jeg et par år også samlet julekort med fuglemotiv. Et fint skrytealbum uten sidestykke:-)
Vil du sende meg et fuglekort til jul er jeg svært takknemmelig for dette. Jeg lover å svare helst med samme mynt.
Adresse: Værnesgata 17, 7500 Stjørdal.
Du trenger ikke å skrive med fjærpenn!

2010-11-26T12:57:00.000-08:00

Fugler i frostrøyk
De fleste som er ute på watching for tiden opplever vel hvirvlende frostrøyk fra fjord, elver og sjø. Har man da i tillegg sterkt sollys og klart vær kan man faktisk boltre seg i unike fuglemotiv man ikke så ofte ser. Skal man utnytte dette fenomenet må man være godt kledd og skyte øyeblikkene der de oppstår. Jeg luktet litt på dette idag og tror kanskje det er en fordel å bare oppleve dette i første omgang. Dernest kan man planlegge, utnytte lyset og komme i posisjon for gode motiv.
Lykke til alle sammen!

Hva er frostrøyk?

Frostrøyk dannes når kald luft driver over varmere vannflate. Lufta tiløres vanndamp fra vannflata, får en metning og kondenseres. Samtidig stiger lufta som er blitt tilført varme fra underlaget og frostrøyk hvirvles opp i sirkelformede bevegelser.

DAGENS FUGL NR. 63. LAPPMEIS

2010-11-25T12:07:00.000-08:00

LAPPMEIS
Å fikle med kamerautstyr og andre dippedutter i 18 kuldegrader er ingen spøk, men når Lappmeisen dukker opp så varmer det skrotten fra hode til tær som det heter.
Fikk idag et gledelig gjensyn med Lappmeisen som har slått seg til i de dype skoger i Nord-Trøndelag. Et par ekstra meisboller vanket som gave for dagens poseringer.
En praktfull meis , lik granmeisen, men med en matt gråbrun hette. Skiller seg veldig lett ut når du ser den sammen med granmeis og svartmeis.

Tekst og foto: KTL

DAGENS FUGL NR. 62

2010-11-23T08:42:00.000-08:00

TYRKERDUE (Eurasian Collared Dove)
Via jungeltelegrafen var jeg idag så heldig å få sett 4 flotte Tyrkerduer på Skatval. De er på foring i hagen til fam. Myhr like syd for Skatval stasjon. Etter en hyggelig prat med mor på gården, fikk jeg anledning til å ferdes litt rundt husene. Joda, 4 flotte Tyrkerduer viste ingen skrekk på normal tilnærming så her var det bare å studere adferd og knipse med Canon,en

Legg merke til svært hvit på undersiden av stjerten. Likeledes svart hvitkantet stripe på tvers over halsen. Jevnfarget lys beigegrå. Mørkt øye. Juvenil mangler det svarte halsstripen. Standfugl, men er på Rødlista 2010 (en viss tilbakegang)

Tekst og foto: KTL

2010-11-19T01:45:00.000-08:00

Nøttekråka på nært hold
Torsdag 18.nov tok vi en tur til Hasselnøttskogen, vestre Stokkan i Stjørdal. Velkomsten var faktisk en svært så tillitsfull Nøttekråke. Den satte seg på en tørrkvist og pusset sin fjærdrakt i det praktfulle høstværet med sol og minus 5 grader

Vi sjekket også dens nøttedepot og ikke minst fikk vi studert hvordan den med tær og nebb knuste hasselnøtter og fikk i seg nøttekjernen. Fikk en god demo på dette, mens Spettmeis, dompap, flaggspett, sidensvans, blåmeis, granmeis gjestet området på samme tid.
Merkelig fugl denne Nøttekråka. Ser litt skummel men svært hyggelig mot omgivelsene idag.
2 flotte Nøttekråker observert av KTL, Hans B. Ristad og Bjørn Eide.

Foto: KTL

2010-11-16T09:43:00.000-08:00

Dagsrapport fra en fuglesafari på Tautra.
Dagen ble egentlig ikke slik jeg hadde tenkt. Jeg var fulldresset for vinterforhold og så for meg litt av en fotmarsj i djupsnø fram til Fugletårnet. Neida, Tautra fremstod idag så sommerlig som en trøndersk uke i juli men selvfølgelig uten alle de flotte fugleartene vi hadde registrert i sommer. Jeg trålet hele sørsiden og turen gav meg til de grader gode sommerminner som virket svært så gledelig på sjela.

Mens jeg vandret husket jeg godt de forskjellige plassene jeg tidligere i sommer hadde sett fugler og hvor de ble avfotografert. Det var noe spesielt å stå ved Sjødammen å tenke tilbake på alle de vakre snipene og brusfuglene som gledet oss daglig i sommer. Nå var de borte men de vil nok garantert besøke paradiset Tautra neste sommer også.

Mange husker sikker denne posisjonen ved Sjødammen.

Her var det i grunnen bra med fuglearter i sommer

Store-holmen var fortsatt i grønn sommerdrakt.

Grunnen til at jeg skriver dette blogginlegget er at jeg vil gi et budskap til fuglefolket om at en tur til Tautra alltid er en hyggelig og spennende opplevelse. Dette er jeg helt sikker på de fleste feltarbeidere vet, men ta gjerne en tur til i fjæra før julestria og ribba tar knekken på dere.

Går man i fjæra kan man også hygge seg med å finne noe "rart". Tiden er inne for å samle litt røtter og rækved til juledekorasjoner. Skogen er også rikelig på kongler.

Da er det ingen grunn til at mor skal sitte hjemme. God tur til Tautra. Ikke glem kikkert og kamera. Kaffen smaker alltid godt på Tautra.

Både Store- og Litleholmen fremstod idag som helt snøfri slik at kaffe og matpakke kunne fortæres som tidligere på de faste rasteplassene rundt omkring.

Ut mot Litle-holmen og Svaet

Storskarven var på plass på sydspissen av Store-holmen

Skogbukta

Fugletårnet sett fra Store-holmen

Svaet med moloen til og fra Tautra. Veien fra Åsen og helt fram ti Tautra var idag snø- og isfri. Tørt og fint føre. Alle møteplasser uten snø.

Snøfritt rundt Fugletårnet også.

Inne på Litle-holmen

Måsdammen var som forventet islagt med tynn is.

Jeg minnes alle de spennende observasjoner her i sommer

Her var det bra med liv i sommer

Jeg befarte også Tautratun, Sørhavna, Klosterruinene, Kuøra, Rødmyra, Molobukta og Åbåten. Også her var det overraskende lite vinter men det er vel slik Tautra fremstår i milde og snøfattige vintre.

Dagens observasjoner:
Gråsisik, Gjerdesmett, Sidensvans, Svarttrost, Gråtrost, Blåmeis, Heipiplerke, Grønnfink, Kråke, Skjære, Linerle, Dompap, Storskarv, Granmeis, Spurvehauk, Toppdykker, Alke(1), Horndykker, Havelle, Svartand, Kvinand, Teist, Sjøorre, Smålom, Ærfugl, Gråhegre, Stokkand og mulig en Islom (veldig usikker, nord for Åbåten).
Tekst og foto: KTL

DAGENS FUGL NR. 61. JORDUGLE

2010-11-14T11:14:00.000-08:00

JORDUGLE (Short-eared owl)
En sms fra en fuglevenn gjorde sitt til at jeg fikk observert en Jordugle på rimelig nært hold idag. Den var på vingene hele tiden og ble etter hvert mobbet av to kråker som gjorde sitt til at den fløy utover Stjørdalsfjorden og forsvant.
Jordugla ble observert ca 200m syd for Vingebukta Camping. Den kretset over fjærområdet og rundt den lokale tennisbanen.

Synsinntrykk:
Middels stor med lange, smale og spisse vinger. Fjærdrakten temmelig lys i dagens gråvær. Svært rolige vingeslag (slow motion). Kraftig streket i brystet.
Det sies den er delvis dagaktiv.
Foto: KTL (kl12:00)

2010-11-13T10:56:00.000-08:00

Stor aktivitet i hasselnøttskogen (også i Stjørdal)
Lenge siden jeg fikk både Spettmeis og Nøttekråke side om side i samme tre. Imponerende er det så se disse fuglene jobbe så aktivt med favorittføden som er hasselnøtter. Om disse fulgene henter fra eller fyller opp nøttedepotene er jeg usikker på men jeg fant ingen knuste nøtter på bakken.

Sibir Nøttekråke

Nøtteskrika er stille av seg i motsetning til Spettmeisen som skriker hele tiden. Nøttekråka er nok av typen Sibirnøtteskrike etter innvasjonen i Midt-Norge i 1995.
Kråka er lett å få øye på med sin korte stjert og hvite stjertdekkere. På nært hold ser du at den er mørkebrun og ikke sort.

Spettmeis med hasselnøtt

Ellers var området godt besøkt av Flaggspett, Gjerdesmett, Blåmeis, Dompap og Gråsisik. 2 timer med fart og spenning i gammel skog med gråor, hassel og gran.

Flaggspett i samme tre

Foto: KTL

2010-11-11T07:52:00.000-08:00

EVENTYRET OM STYLTESNIPA ER SLUTT
Snipe, snapp, snute så er eventyret ute. Det organiserte søket etter Styltesnipa avsluttes fra min side. Området vil helt sikkert hver dag bli overvåket som normalt av våre lokale ornitologer. Midt-Norge har daglig mange fuglevenner ute i felten så sjansen for å se snipa er stor. Kanskje vi får en gjenvisitt, hvem vet.
Personlig takker jeg for alle som har gjestet snipa i Stjørdal. Det har vært et lite eventyr med god sosialisering og faglig utbytte. Rett og slett årets julegave for meg!
Flere "bomber" dukker nok opp så lykke til videre alle sammen. Dette var også totalt sett en god pr for birdwatching.
fuglehilsen
Kjell Thore Leinhardt

Takk til alle som har tatt seg tid til å følge denne bloggen!

Den har hatt et enormt besøksantall.

DAGENS FUGLER NO 59. og 60.

2010-11-10T07:01:00.000-08:00

GRÅSISIK OG GJERDESMETT
Selv om Styltesnipa skuffer med sitt fravær finnes det gledelig selskap i skog og kratt. Mens vi søkte etter snipa ble det noen fine bilder av Gråsisik,en og Gjerdesmetten. Nydelige fugler der de fremstår i vinterlige forhold i Halsøen.

Gjerdesmett utenfor Statoil-bygget Halsøen

Gråsisik ved Halsøen Stjørdal